Samlerutgaver - bryr du deg?

Hvis du har tatt deg en tur innom forskjellige butikker som selger spill en gang i blant, så har du mest sannsynlig fått øye på en av de større boksene i spillhylla. Disse boksene som ser heller ut som en ny CD-spiller, enn hva det egentlig skal være. Jeg snakker selvfølgelig om samlerutgaver av spill.

Samlerutgaver, også kalt Collector's Edition, Special Edition eller Super Duper Ultra Mega Enormous Special Limited Edition, har vært på markedet i en god stund. «The Legend of Zelda» var mest sannsynlig det første spillet som introduserte dette for spillerne, og etter den tid har markedet flommet over med spesialutgaver. Men hva er så spesielt med disse utgavene som man må ty til ekstra pengebruk for å få klørne i?

Jo, det finnes en del samlere der ute, som gjør alt for å få tak i det meste som kan samles. Kjøpene av disse utgavene avhenger ofte på hvilket forhold man har til spillet eller serien. Hvis for eksempel en «Assassin's Creed»-tilhenger har nok penger til å kjøpe den dyrere utgaven av et av spillene i serien, så gjør man som oftest det. Mens andre, som kanskje ikke har et så stort forhold til spillet, kjøper den normale utgaven.

Men er det virkelig nødvendig å bruke flere hundrelapper ekstra for å få litt mere i tillegg, enn normalt? Dette er innholdet i pakken som bestemmer. Det er mange som blir rett og slett skuffet over hva man får i utgavene, og det er kanskje derfor folk fortsatt ikke føler seg sikre på hva pengene deres brukes til. En perfekt samlerutgave for meg skal inneholde: en figur, en kunstbok, lydspor, spesielt cover til spillet, ekstra innhold og kanskje noe smått til. Det er flere utviklere som legger til dette, og kanskje litt mer også, men det er fortsatt mange som slurver.

Har du mange spesialutgaver av spill? Pleier du å bli fornøyd med inneholdet, eller skuffet?