L.A. Noire anmeldelse

Los Angeles er inne i sitt mest kriminelle og voldelige år noensinne, der bybildet er preget av korrupsjon blant de som byens innbyggere har sin fulle tro til, politiet. Krigen har akkurat møtt sine siste dager, og soldatene vender nesen hjem til et land som er i full gang med å utvikle seg til en supermakt. Velkommen til englenes by, anno 1947.

Møt Cole Phelps, en tidligere krigshelt som vil lage et navn for seg selv gjennom Los Angeles-politiet. Rockstar har alltid hatt en tendens til å bruke hardbarkede, men samtidig sjarmerende karakterer i hovedrollen, og L.A. Noire følger denne trenden nok en gang. Phelps er ikke som enhver politibetjent i dette tidsstadiet. Han har moral og holder reglene til sitt bryst, uansett situasjon, som for denne tiden åpenbart er annerledes.

Vår helt stiger raskt i gradene, der et bankran er bare en liten smakebit på hva som senere vil komme på politidesken. Flere unge kvinnekropper blir funnet strødd rundt i bakgårder omkring i byen, og da er det ingen tvil om at en seriemorder er på ferde. Historien tar seg opp kraftig etter noen timer med gjennomspilling, men den virker allikevel litt for usynlig, til tross for noen kloke tvister og vendinger underveis.

Om du finner den skyldige i en sak avgjøres på hvordan du går frem i etterforskningsdelen av spillet, og det her dybden i L.A. Noire ligger. Man må granske ethvert åsted med argusøyne for å finne nødvendige ledespor, der selv den minste ting kan være avgjørende på utfallet av oppdraget, enten det er en flybillett, en fyrstikkeske fra en bar eller en brukt truse. Denne omfattende etterforskningen driver historien fremover, for jo lengre man kommer inn i saken, jo mer innlysende og spennende blir det hele.

Helt fra da Team Bondi og Rockstar annonserte L.A. Noire, så var det deres nye teknologi, kalt MotionScan, som kom i fokus med sine realistiske ansiktsanimasjoner og menneskelike smådetaljer. Store deler av spillet foregår i avhør, der man må stole på magefølelsen for å velge om den aktuelle personen snakker sant eller ei. Men denne ansiktsgranskningen kan også føles litt for feil balansert. I løpet av et par sekunder kan en rolig, men dyster samtale med et barn forvandle seg til en mindre sofistikert dialog der jeg regelrett kjefter hun huden full fordi jeg mener at svaret hennes ikke holder mål.

MotionScan-teknologien gjør det derfor mulig å gjøre spillkarakterer så menneskelignende som overhodet mulig. Utviklerne har gjort det kloke valget med å bruke kjente skuespillere til inspirasjon for personene i spillet, og gi dem troverdige stemmer. Det er foreløpig det nærmeste man kan komme ekte personer i et spill, og jeg håper inderlig på at flere spillutviklere velger å bruke denne nye teknologien i fremtiden.

L.A. Noire skiller seg ut av rekken av andre Rockstar-titler, der man blir oppfordret til å pepre sivile med blykuler eller kjøre som en bajas gjennom de folkerike gatene. For her er man nemlig politi, og dermed må man følge lovens lange arm, varsomt. Etter hvert oppdrag vil du bli tildelt stjerner, som representerer hvordan du har utført saken. Hvis man har kjørt rundt og meid ned gatelykter og postkasser, så vil den endelige karakteren din trekkes ned. Det at man ikke har all friheten som man finner i andre spill er et av de største særtrekkene med L.A. Noire, og det fungerer glimrende.

Men du må ikke tro at spillet inneholder for få actionsekvenser, for Team Bondi har puttet inn materiale som får blodet til å pumpe i hver eneste ledige sprekk. Det blir nesten litt for mye til tider, og derfor blir det repeterende og uinteressant i lengden.

L.A. Noire forplikter deg ikke bare til å fange kjeltringer, for dette er et sandkassespill. Du har full tilgang til å ta deg en pause fra alt arbeidet og oppleve hva byen har å by på. Los Angeles er vakkert gjenskapt med de ikoniske landemerkene som viste byens skjønneste sider den gang, og som flere av dem gjør den dag i dag. Du kan også finne biler som er typisk for denne perioden. Ved å finne disse objektene, så vil man tjene poeng, som deretter vil låse opp antrekk og andre hjelpemidler.

L.A. Noire har sine problemer, men når alt av det som fungerer brilliant samler seg, blir spillet en fantastisk opplevelse. L.A. Noire er annerledes, både på godt og vondt. For noen kan spillet oppfattes for tamt, og andre en spennende krimhistorie, men det er helt klart noe nyskapende og banebrytende som ligger under huden.

9/10

Er iPad 3 avsløringen her snart?

Som kanskje noen av dere vet, så er jeg en rimelig stor Apple-fan. Derfor gleder jeg meg konstant til hver av deres nye avsløringer. Den neste i rekken av iDingser er mest sannsynlig iPad 3, som vil bli vist frem under det neste Apple-eventet, som vil foregå den 7. mars.

De nyeste ryktene om denne duppedingsen er en forbedret skjerm på 2048x1536 pixler og en kraftigere prosessor. Det sies også at den neste generasjonen av Apple TV skal vises frem. 

Hva tror du? Skal du kjøpe iPad 3, har du allerede iPad, eller misliker du produktene til Apple?

Under ser du invitasjonsbildet til konferansen.
 

SoulCalibur V - fristet?

Gjett hva som dukket opp i postkassen min i går. Kanskje du har fått det med deg ved hjelp av bloggtittelen, eller ikke. Endelig er ventetiden over, for den velkjente slåssespill-serien, SoulCalibur, er tilbake. Ikke bare i postkassen min, men selvfølgelig også i spillform. 

Nå er det nye karakterer med i spillet, blant annet Ezio Auditore, som de fleste kjenner igjen fra Assassin's Creed-serien. Historien er også flunkende ny, og kampsystemet har blitt oppusset.

Jeg har nå fått prøvd spillet en stund, og det ser virkelig lovende ut. Den fulle anmeldelsen av spillet vil bli publisert innen et par dager, så smør deg inn med tålmodighet. Inntil da folkens, hadet!

 

Samlerutgaver - bryr du deg?

Hvis du har tatt deg en tur innom forskjellige butikker som selger spill en gang i blant, så har du mest sannsynlig fått øye på en av de større boksene i spillhylla. Disse boksene som ser heller ut som en ny CD-spiller, enn hva det egentlig skal være. Jeg snakker selvfølgelig om samlerutgaver av spill.

Samlerutgaver, også kalt Collector's Edition, Special Edition eller Super Duper Ultra Mega Enormous Special Limited Edition, har vært på markedet i en god stund. «The Legend of Zelda» var mest sannsynlig det første spillet som introduserte dette for spillerne, og etter den tid har markedet flommet over med spesialutgaver. Men hva er så spesielt med disse utgavene som man må ty til ekstra pengebruk for å få klørne i?

Jo, det finnes en del samlere der ute, som gjør alt for å få tak i det meste som kan samles. Kjøpene av disse utgavene avhenger ofte på hvilket forhold man har til spillet eller serien. Hvis for eksempel en «Assassin's Creed»-tilhenger har nok penger til å kjøpe den dyrere utgaven av et av spillene i serien, så gjør man som oftest det. Mens andre, som kanskje ikke har et så stort forhold til spillet, kjøper den normale utgaven.

Men er det virkelig nødvendig å bruke flere hundrelapper ekstra for å få litt mere i tillegg, enn normalt? Dette er innholdet i pakken som bestemmer. Det er mange som blir rett og slett skuffet over hva man får i utgavene, og det er kanskje derfor folk fortsatt ikke føler seg sikre på hva pengene deres brukes til. En perfekt samlerutgave for meg skal inneholde: en figur, en kunstbok, lydspor, spesielt cover til spillet, ekstra innhold og kanskje noe smått til. Det er flere utviklere som legger til dette, og kanskje litt mer også, men det er fortsatt mange som slurver.

Har du mange spesialutgaver av spill? Pleier du å bli fornøyd med inneholdet, eller skuffet?

Dette er hvordan en samlerutgave skal se ut, i følge meg.

En måned på Xboxlife.no

Som kanskje noen har fått med seg, så har jeg nå allerede rukket å være medlem og skribent på xboxlife.no i ca 1 måned. Jeg har riktignok vært her 1 måned den 28.juli, men la gå.

Hittil har jeg skrevet 14 nyheter, noe jeg er nokså fornøyd. Selv jeg har også sommerferie, så det er hovedgrunnen til at det ikke har kommet flere nyheter fra min kant. 
Siden jeg skriver denne bloggen, så skal fortelle om hvordan det har vært å være skribent for norges største Xbox 360 Community. 

Jeg lagde min bruker (Almost) den 28. juli, etter å ha sett at en annen person hadde linket til nettsiden. Jeg hadde tidligere i uken hatt tanken på å skrive en søknad til en norsk nettside, for å bli akkurat det jeg vil bli. En skribent. 
Personen som fikk meg interessert i xboxlife.no var vår skribent Anders (Winchester). Han hadde linket anmeldelsen sin av F.3.A.R på en annen stor spillside. Og det var da jeg fikk ett øye opp for siden jeg nå skriver på.

Anders hjalp meg utrolig mye med spørsmålene jeg hadde rundt siden, og mye annet. Derfor vil jeg rette en stor takk til deg Anders.
Få dager senere fikk jeg svaret jeg hadde ventet nervepirrende på. Et ja, fra vår redaktør, Espen.
Den samme dagen skrev jeg min første nyhet, om det fantastiske westernspillet Red Dead Redemption. Jeg hadde fortsatt mye å lære av de andre skribentene, for å komme på et like høyt nivå som dem. 

Så nå sitter jeg her, med skribentstatus for vår herlige nettside. Selv om jeg i all hovedsak er en nyhetsskribent, så får jeg likevel sjansen til å anmelde spill i tillegg. Jeg har fått jobben med å anmelde Le Tour de France og Captain America: Super Soldier. Der TdF er først ut.

Det beste med xboxlife er vår brede stall med dyktige skribenter, noe som gjør nettsiden lettere å håndtere og holde styr på.

Jeg gleder meg til å fortsette med bidrag til xboxlife.no i lang tid, og hjelpe nettsiden med å bli en enda større spillside for Xbox 360- eiere.

Mats B. Bjørnsletten